Tenk om vi kunne mate alle data for et kompetansetiltak inn i et program og få tilbake et fiks ferdig forslag til læringsdesign! Mange har prøvd, men ingen har helt lykkes med å lage et slikt program. Det britiske militæret gjør imidlertid et spennende forsøk.
Jeg er selv en av de som har drevet denne formen for alkymi; forsøkt å sette opp avanserte flytskjemaer med vekting av parametere, for å gå fra målbeskrivelse og faktoranalyse til et nærmest matematisk utregnet forslag til læringsdesign. Men jeg har gitt opp. Det går ikke, tror jeg. Pedagogikken er ikke – og kan ikke bli – en så eksakt vitenskap. Til det er parameterne rett og slett for mange og for situasjonsbetingede. Vi kan hjelpes et stykke på vei med slike programmer, men i enden av korridoren er realiteten likevel den at det må være et overveiende innslag av skjønnsmessige vurderinger – og, ja, rett og slett en del spørsmål om smak og behag.
Dessuten tenker jeg, at Gud bedre så kjedelig det ville blitt å jobbe med læringsdesign hvis mekaniske analyser var en betydelig del av jobben. Dessuten skjer det jo så mye nytt, både innen pedagogisk metode og teknologi, som åpner helt nye muligheter som ingen andre – og i hvert fall ikke noe dataprogram – har tenkt på før. I 1995 kom det en bok som het ”Achieving Quality in Training. European Guide for Collaborative Training Projects” (jeg tror ikke boka er å få tak i lenger). Prosjektet var initiert fra EU og sluttresultatet ble tre hundre sider med detaljerte veiledninger, analyseskjemaer og sjekklister – en slags runkebok for metodefantaster. Men for det første blir en slik koloss total ubrukelig i praktisk arbeid. Dernest skal du ikke bla mange sidene før du begynner å stille spørsmål ved beskrevne årsakssammenhenger, kvalitetsparametere og momenter som synes å mangle. Og kan du ikke stole på metodikken, vel, da bør du straks legge den til side.
Verktøy for beslutningsstøtte
Jeg har denne lange innledningen også for å forklare hvorfor det var med meget stor skepsis og en same shit, new wrapping-holdning jeg begynte å kikke på det britiske verktøyet, som en venn sendte over. Men så gikk jeg grundigere inn i det og kjørte en test på et prosjekt jeg har jobbet med. Og det som kom ut var faktisk ganske interessant, ikke minst fordi det kom ut som veiledende råd og ikke som fasit.
De som har laget verktøyet er enheten Defence Centre of Training Support ved det britiske forsvarets Defence Academy. Hensikten har vært, som det heter i veiledningen:
..to support decision making when optimising learning effectiveness. The key question it assists in answering is: “What are the most effective methods and media for this training/education requirement?”
Og verktøyet, utviklet I 2012, heter da også Method and Media Selection Tool. Dette er, slik jeg ser det, først og fremst et verktøy for bruk på noe lengre kompetanseløp. Det er også et verktøy for formelle, kombinerte læringsdesign, hvor deler av læringsprosessen skal foregå individuelt og/eller via ulike teknologiske løsninger. Disse premissene er det viktig å være klar over. Dessuten er det et verktøy for make over av eksisterende kurs eller kursplaner, siden det tar utgangspunkt i en nå-situasjon. Det du får ut i enden er en anbefaling om en ny metode- og mediemiks for et kombinert læringsdesign, holdt opp mot det designet som gjeldende kurs/kursplan har.
Hvordan virker det?
Dette er ikke et spesielt avansert verktøy – satt opp i Excel – og det tar ikke lang tid å kjøre gjennom en analyse. Det hele begynner med en beskrivelse av nåværende metodeprofil (hvor mange timer brukes på f.eks. forelesning, diskusjoner, praktiske øvinger, selvstudium, og så videre) og medieprofil (hvordan fordeler undervisningen seg på bl.a. ansikt-til-ansikt undervisning, diskusjonsforum, vodcast, simuleringer, m-læring, og så videre) i et kompetansetiltak.
Så skal du gjøre flere vurderinger av hvor viktig ulike typer læringsmål er, kompleksiteten i tiltaket, og hvilken form for veiledning og selvstudier det er behov for.
Dernest er det en serie spørsmål knyttet til ulike medietyper/leveringsformer, som skal kartlegge hvor relevante disse er. Og til slutt får du ut en oppsummerende anbefaling som gir konkrete anbefalinger om metode- og mediemiks – og kombinasjonen av disse to, f.eks. i hvilket omfang ulike medier bør brukes i levering av selvstudiedel eller veiledning.
Det er laget en grundig veiledning til arbeidet med verktøyet. Og det som er aller best her, er faktisk metodeoversikten. Her gås det gjennom hver eneste metode på listen, fordeler og ulemper ved hver blir listet opp, og det spesifiseres hvilke medier som egner seg til hver.
Noen innvendinger
Som sagt pretenderer ikke verktøyet å gi en fasit på hva slags læringsdesign du skal lage for et bestemt kompetansetiltak. Det sier heller ikke noe om den nærmere komponeringen av designet, rekkefølge på delelementer eller hvordan de skal bindes sammen til en helhet. Dessuten er ikke utvalget av metoder og medier i verktøyet spesielt stort, slik at det i mange tilfeller kan gi et ganske smalt perspektiv på aktuelle løsninger. Ser man f.eks. på Clive Sheperds oppdeling i fire tilnærminger til læring i organisasjoner (se tidligere artikkel), blir dette ganske tydelig.
En annen ting er at jeg gjerne skulle sett hvordan verktøyet – basert på de data brukerne legger inn – faktisk kalkulerer (for det er det Excel gjør!) sine konklusjoner og anbefalinger. Det er mulig at jeg ville vært svært uenig i en del av disse formlene, men det har jeg altså ikke mulighet for å sjekke.
Her er verktøyet